Forstå HPA-aksen og din stressrespons

Når det kommer til stress, reagerer kroppen på en veldig spesifikk måte. Denne responsen er kjent som hypothalamus-hypofyse-binyrene (HPA) aksen. HPA-aksen er et komplekst system som involverer interaksjonen mellom hypothalamus, hypofysen og binyrene. Dette systemet er ansvarlig for kroppens stressrespons. Når kroppen er under stress, frigjør hypothalamus et hormon kjent som kortikotropinfrigjørende hormon (CRH). Dette hormonet signaliserer hypofysen til å frigjøre et annet hormon, adrenokortikotropt hormon (ACTH). ACTH signaliserer deretter binyrene om å frigjøre stresshormonet kortisol. Kortisol er ansvarlig for kroppens kamp-eller-flukt-respons. Denne responsen er kroppens måte å forberede seg på en stressende situasjon. HPA-aksen er et komplekst system, men å forstå hvordan det fungerer kan hjelpe deg med å håndtere stress bedre.

Det er ikke stress som dreper oss, det er vår reaksjon på det.

– Hans Selye, endokrinolog og grunnlegger av stressteori

I følge nevrobiologi (studiet av nervesystemet ditt), er du kablet for både stress og restitusjon.

Kroppen din ble skapt med spesifikke responssystemer på plass for å sikre at kroppen din og alle dens systemer fungerer optimalt slik at du føler, tenker og yter best mulig.

Tilbakemeldingssløyfer er ment å opprettholde en balanse (homeostase) mellom stress og restitusjon.

Problemet begynner når disse stresssystemene blir overaktive eller overbelastet på grunn av enten akutt stress (kortvarig) eller kronisk stress (langvarig).

Når våre nevroendokrine* systemer er ute av balanse, opplever vi:

• kronisk tretthet/lavt energinivå
• en kompromittertimmunforsvar
• døgnrytmen er ute av spill
• lave nivåer avkreativitetog inspirasjon
• stemningslidelser
• stresslidelse
• Angstlidelser

(*nevroendokrin: knyttet til nervesystemet og hormonsystemet)

Aktivering av HPA-aksen er en stor del av stressresponsprosessen.

Faktisk er den primære rollen til HPA-aksen å regulere stressresponsen.

meaningful girl names

Hypothalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA) er der sentralnervesystemet ditt (hjerne og ryggmarg) og hormonsystemet krysser hverandre for å skape en fossende symfoni av signaler, tilbakemeldinger og kjemikalier som svar på ethvert opplevd stress eller potensielt smertefull situasjon.

Dette resulterer i frigjøring av stresshormoner som deretter sirkulerer gjennom blodet.

HPA-akse dysfunksjon:

(kilde: @wgarratt via giphy)

HPA-aksen spiller en viktig rolle i å hjelpe deg med å håndtere utfordringene og kravene som står foran deg.

I sin essens er det en selvbevaringsmekanisme for å sikre din overlevelse.

Under enhver faktisk liv-eller-død trussel, for eksempel en brann i huset ditt eller et stormløp av ville dyr som kommer mot deg, er dette systemet på plass for å redde livet ditt, så du enten kjemper, fryser eller kommer deg ut av der.

Dette er ditt innebygde overlevelsesprogram, og det blir aktivert sammen med dittsympatisk nervesystem(SNS).

Hvis din HPA-akse og SNS bare ble aktivert i tider med faktisk overhengende fare, ville du se en balanse mellom SNS og det parasympatiske nervesystemet (PNS), som er det kroppen er programmert til å oppnå som vi har sett.

Problemet er at vår fysiologiske respons på stress er den samme når det er virkelig liv eller død, og forestilt eller oppfattet.

(kilde: @dmitterhofer via giphy)

Så hvis du tolker sjefens tone til å bety at du er i trøbbel når han kaller deg inn på kontoret sitt, vil du forvente at noe 'ille' skal skje (du tenker kanskje: Herregud, han kommer til å sparke meg !)

I det øyeblikket du tror det du forestiller deg og forventer er sant, vil kroppen din begynne å avgi stressresponsalarmen, som vil begynne å gå av i hjernens hypothalamus.

Men hvis vi er kronisk stresset, engstelige eller overveldet, kan vi godt oppleve en kronisk ubalanse mellom vår HPA-akse og vår SNS.

enfamil nutramigen hypoallergenic formula

Dette betyr at vi har en kronisk ubalansert mengde stresshormoner i kroppen vår.

Dette er fordi vi har trent oss selv (enten vi er bevisst klar over det eller ikke), til å se en overflod av potensielle trusler og stressfaktorer i hverdagen vår.

Angst holder oss i høy beredskap mesteparten av tiden, og derfor fortsetter vi å snurre hjulene våre og tømmer våre indre ressurser.

Dette fører til dysregulering av stressresponsen, noe som fører til økte risikofaktorer for andre sykdommer som autoimmune tilstander.

Stress eller traumer opplevd tidlig i livet øker også sjansene for HPA-aksedysfunksjon.

Det er derfor det er så viktig å lære seghåndtere stressog følelser i dagliglivet – for å motvirke disse effektene.

For å øke vår engstelige belastning er skillet mellom interne stressfaktorer og eksterne stressorer.

Vi er stort sett alle kjent med eksterne stressfaktorer: vanvittige arbeidsbelastninger, sjonglering av personlige krav og arbeidskrav, tapte flyreiser, kamper med familien, økonomisk press osv.

Vi er sannsynligvis mindre kjent med interne stressfaktorer som også påvirker kroppens stressrespons, mange ganger like mye som de ytre.

Kroppen vår oppfatter interne stressfaktorer selv når de er 'stille' og blir uoppdaget av oss, for eksempel når vi har en gastrointestinal infeksjon og ikke vet det.

HPA-akseaktivitet – trinn for trinn:

Det er nyttig å forstå den generelle/hovedsekvensen av hendelser som er involvert i HPA-akseaktiveringen.

Tre endokrine (hormonelle) kjertler er involvert:

1. Hypothalamus(aka: Mesterkjertelen, sjefen)

2. Hypofysen(gjør det hypothalamus ber den om å gjøre)

3. Binyrene(de sitter på toppen av nyrene)

HPA-aksen fungerer som en dominoeffekt som starter ved det første punktet - hypothalamus.

(kilde: giphy)

Derfra fortsetter dominobrikkene å falle og den endelige destinasjonen er binyrene som produserer og skiller ut en type steroidhormoner kalt glukokortikoider, som inkluderer kortisol, ofte referert til som stresshormonet.

#1 - Stressor oppfattes (ekte eller innbilte, intern eller ekstern)

↓

#2 – Intern kroppsalarm lyder

↓

#3 – Hypothalamus (som First Responder) produserer signalmolekyl CRF (Corticotropin Releasing Factor/ aka: Stress Master Switch)

↓

#4 – CRF-signaler til hypofysen for å frigjøre ACTH (adrenokortikotropisk hormon)

↓

#5 – ACTH reiser via blodet ned til binyrene

↓

#6 - Binyrebarken skiller ut kortikosteron, kortisol, epinefrin og noradrenalin (noradrenalin)

↓

#7 – Når hypothalamus registrerer høye kortisolnivåer, blir stressresponsen slått av (negativ tilbakemeldingsmekanisme)

Kortikotropinfrigjørende faktor (CRF): Stress Master Switch:

CRF, Stress Master Switch, kan påvirke alle organer og celler i kroppen din når en stressfaktor (ekte eller innbilt, intern eller ekstern) oppfattes.

Det er også kjent som CRH (kortikotropinfrigjørende hormon).

Dr. Yvette Tache har utført banebrytende forskning på rollen til CRF i stressrelaterte endringer av tarm-hjerneaksen.

Arbeidet hennes er usedvanlig viktig fordi det viser hvordan tarmdysfunksjoner som IBS (Irritable Bowel Syndrome) og IBD (Inflammatory Bowel Disease) kan være stressrelatert:

• Selv om CRF ved lave doser stimulerer hukommelse og læring, har høyere doser en motsatt effekt og øker også engstelig oppførsel. (1)
• Høye CRF-nivåer kan øke følsomheten for tarmsignaler, som kan oppleves som magesmerter. (2)
• CRF virker i hjernestressnettverket for å øke kolonsekret av vann og slim og muskelsammentrekninger. (3)
• Disse muskelsammentrekningene og CRF-relaterte kroppsreaksjoner fører til utvikling av vannaktig avføring/diaré, og økt permeabilitet i tarmslimhinnen. (Jo mer permeabel tarmslimhinnen er, jo lettere er det for stoffer å passere gjennom, noe som kan tillate passasje av bakterier i tarmen inn i tarmveggen.) (3)
• CRF-relaterte stressinduserte tarmreaksjoner påvirker også sammensetningen og aktiviteten til mikrobiomene våre. (2)
• Amygdala inneholder CRF-uttrykkende nevroner. Økende CRF-nivåer i amygdala resulterer i angstlignende oppførsel (4)
• I The Mind-Gut Connection diskuterer Dr. Emeran Mayer en av casestudiene hans – en pasient med syklisk brekningssyndrom: Pasienter med denne lidelsen kan være helt symptomfrie i flere måneder eller til og med år, selv om deres CRF-system er klargjort for alle. tiden. Men når de opplever ekstra stress, utløses en gjentakelse av symptomene. (2)

Kortisol: Stresshormonet

Når det er balansert i kroppen Kortisol, kan det viktigste stresshormonet være gunstig, og vi trenger det for å fungere ordentlig.

american girl names

Vår egen kropps rytme er programmert til å få nivåene av kortisol til å stige rundt kl. (5)

Takket være frigjøringen av kortisol har vi energien til å våkne opp hver morgen.

Vi er våkne og oppmerksomme på miljøet vårt.

Balansert kortisolfrigjøringsnivåer kan bidra til å mobilisere energi i kroppen ved å kontrollere blodsukkeret, regulere stoffskiftet, bidra til å redusere betennelse, og det hjelper også gravide kvinner ved å støtte fosteret under svangerskapet. (6)

Ved ubalanse – altså når det er en langvarig dramatisk økning i kortisolrespons på grunn av kronisk angst og stress, forverres helsen vår og immuniteten vår er omfattet.

Del Med Vennene Dine: