Mikrobiom-tarm-hjerneaksen: Hvordan fordøyelsesproblemer påvirker sinn og følelser

Helse

Mikrobiom-tarm-hjerne-aksen er et komplekst forhold mellom fordøyelsessystemet, nervesystemet og immunsystemet. Dette forholdet er viktig for å opprettholde tarmhelsen og forebygge sykdom. Mikrobiom-tarm-hjerne-aksen er også involvert i humør og følelser. Fordøyelsesproblemer kan påvirke sinnet og følelsene, og omvendt. Mikrobiomet er samlingen av mikrober som lever i tarmen. Disse mikrobene er viktige for fordøyelse, metabolisme og immunitet. Tarmmikrobiomet er unikt for hvert individ. Det er påvirket av kosthold, livsstil og medisiner. Tarmen er et langt rør som går fra munnen til anus. Tarmen er foret med celler som er adskilt av små mellomrom. Disse områdene kalles tight junctions. Tette knutepunkter lar næringsstoffer og vann passere gjennom, men de holder også skadelige stoffer ute. Hjernen er kroppens kontrollsenter. Den regulerer alle kroppens funksjoner, inkludert fordøyelsen. Hjernen og tarmen er forbundet med vagusnerven. Denne nerven sender signaler mellom hjernen og tarmen. Immunsystemet er kroppens forsvar mot infeksjon og sykdom. Tarmmikrobiomet er viktig for utviklingen og funksjonen til immunsystemet. Mikrobiom-tarm-hjerne-aksen er et komplekst forhold, men det er avgjørende for tarmhelsen og forebygging av sykdom. Fordøyelsesproblemer kan påvirke sinnet og følelsene, og omvendt.

Oppdatert 24. juni 2022 8 minutt lesing

Hvis det er én ting å vite om menneskekroppen; det er dette: menneskekroppen har en ringmester.

Denne ringmasteren kontrollerer fordøyelsen, immuniteten, hjernen, vekten, helsen og til og med lykken din.

Denne ringmesteren er magen

– Nancy Mure, forfatter

Der innenfor de mørke indre foldene i menneskets mage-tarmkanal ligger et helt annet univers som består av over 100 billioner små tarmmikrobester som utgjør det som kalles ditt tarmmikrobiom.

Disse små mikroskopiske skapningene spiller en viktig rolle i å opprettholde fysisk og mental helse.

Dette er fordi vi er i konstant forhold til disse små gutta.

Selve vår funksjon er avhengig av dem.

Vi har et kommenmensalt (ikke-skadelig) forhold til våre tarmbakterier.

Og som med ethvert forhold, er harmoni nødvendig for å blomstre.

Mikrobiombalanse er nøkkelen hvis vi skal dyrke velvære fordi en ubalanse i tarmen (dysbiose) kan føre til ubalanse i sinnet.

Når den gode mikrofloraen (bugs) oppveier de dårlige tarmfeilene, føler vi oss bra og presterer og tenker på vårt beste.

Når de dårlige feilene oppveier det gode, opplever vi ofte angstlignende atferd, søvnløshet, vektøkning, hjernetåke, nedsatt kognitiv funksjon og kompromittert hjernefunksjon.

Siden omtrent 80 % av immunsystemet finnes i tarmen, kan vi også oppleve aimmun respons og betennelse hvis tarmen vår er ubalansert.

Du har ikke bare billioner av tarmfeil i tarmene dine, men du har også en andre hjerne der inne også.

Det er riktig, det er en hjerne i tarmen din.

(Og btw - det er enhjernen i hjertet dittogså, men vi lagrer det til en annen gang.)

Vel, mer spesifikt er det et intelligent nervesystem i tarmen din.

Denne Gut-Brain er i tett kommunikasjon med hjernen i hodet ditt og er også i umiddelbar nærhet til ditt mikrobiom.

Systemet som disse tre samhandler med hverandre omtales som mikrobiota-tarm-hjerneaksen.

Tarm-hjerne kommunikasjon

Hjernen i tarmen din kalles det enteriske nervesystemet (ENS).

Den består av omtrent 200–600 millioner nevroner* plassert innenfor veggen av mage-tarmkanalen din. (1)

(*Et nevron er en elektrisk eksiterbar celle som sender og behandler informasjon gjennom elektriske og kjemiske signaler.)

God hjerneaktivitet kan påvirke hodets hjerneaktivitet.

ENS fungerer som en superdatamaskin som mottar og sender signaler opp til hodehjernens sentralnervesystem (CNS), som er som den sentrale kommandostasjonen for kroppen din.

Disse to hjernene 'snakker' og kommuniserer med hverandre akkurat som diagrammet ovenfor viser.

Samtalen deres består av en slags 'push and pull' som ligner yin-yang-filosofien i kinesisk medisin:

(kilde: 'The Mind-Gut Connection' av: Emeran Mayer, MD)

Når en hjerne er ute av spill, går varslingsmeldinger til den andre hjernen og forstyrrer den kollektive flyten.

ENS inneholder flere nevroner enn ryggmargen (2)

ENS samhandler med CNS via det autonome nervesystemet (ANS), og mer spesifikt, via det parasympatiske nervesystemet (PSNS), hovedsakelig ved hjelp av Vagus-nerven, som også er kjent som kranialnerve X og går fra bunnen av hodet gjennom ansikt og mellomøre, gjennom halsen og hjertet, ned til tarmen.

Vagalaktivitet fører informasjon fra tarmen til hodehjernen.

Jay Pasricha, M.D., direktør for Johns Hopkins Center for Neurogastroenterology, har utført internasjonalt anerkjent forskning på ENS.

Han sier:

Dens hovedrolle er å kontrollere fordøyelsen, fra svelging til frigjøring av enzymer som bryter ned mat til kontroll av blodstrømmen som hjelper med næringsopptak til eliminering...

Det enteriske nervesystemet virker ikke i stand til å tenke slik vi kjenner det, men det kommuniserer frem og tilbake med den store hjernen vår – med dype resultater. (3)

I følge en Johns Hopkins Medicine-rapport:

ENS kan utløse store følelsesmessige endringer som oppleves av folk som taklerirritabel tarmsyndrom (IBS) og funksjonelle tarmproblemer som forstoppelse, diaré, oppblåsthet, smerte og magebesvær.

Forskere finner bevis på at irritasjon i mage-tarmsystemet kan sende signaler til sentralnervesystemet (CNS) som utløser humørsvingninger. (4)

Dr. Pasricha sier til dette:

I flere tiår trodde forskere og leger at angst og depresjon bidro til disse problemene.

Men våre studier og andre viser at det også kan være omvendt.

Disse nye funnene kan forklare hvorfor en høyere enn normalt prosentandel av personer med IBS og funksjonelle tarmproblemer utvikler depresjon og angst.

Det er viktig fordi opptil 30 til 40 prosent av befolkningen har funksjonelle tarmproblemer på et tidspunkt. (4)

Gastrointestinale lidelser som IBS og inflammatorisk tarmsykdom skaper en økt risiko for psykiske lidelser som angst, panikkanfall og depresjon.

Interessant nok har GI-ubalanse også vært knyttet til ikke-fordøyelsessykdommer som Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom. (5) (6)

Det ser også ut til å være en sammenheng mellom stress og traumer opplevd tidlig i livet og helsen til mikrobiomet og immunsystemet. (6)

Stress og traumer kan også endre hjernens utvikling som fører til nedsatt GBA-funksjon.

Mikrobiom-tarm-hjerneaksen (GBA):

Dette diagrammet representerer Microbiome – Gut-Brain Axis (GBA) og de ulike forbindelsene med disse andre store aktørene som immunsystemet.

Det er hentet fra en anmeldelse med tittelen: Gut-Brain Axis: How the Microbiome Influences Anxiety & Depression, utført av forskere fra Institutt for psykiatri og atferdsnevrovitenskap ved McMaster University:

(Kilde: Trends in Neurosciences, Cell Press, Elsevier, Ltd.)

De forklarer:

Toveis (toveis) kommunikasjon mellom tarmmikrobiot og komponenter i tarm-hjerneaksen påvirker normal homeostase (balanse) og kan bidra til risikoen for sykdom.

Endringer i gastrointestinale (GI), sentralnervesystem (CNS), autonome nervesystem (ANS) og immunitetssystemer av mikrobiota kan føre til endringer i: (7)

(a) fettlagring og energibalanse

(b) GI-barrierefunksjon

(d) øke stressreaktiviteten

(e) økt angst og depressiv-lignende atferd.

Microbiome-GBA er et integrert system.

Tenk på det som en superdatamaskin med en fantastisk evne til å behandle, analysere og lagre/hente gigantiske mengder informasjon.

Den forbinder de emosjonelle og tenkende hjernesentrene med tarmhjerne og mikrober.

Immunsystemet og hormonsystemet spiller også en rolle.

Tarmhormoner er en viktig kilde til GBA-kommunikasjon.

enfamil and similac recall

I perioder med forhøyet eller kronisk stress/angst blir hjernens emosjonelle operativsystemer overbelastet og sender kaotiske signaler til tarmen nedenfor.

Disse signalene skaper dominoeffekter i fordøyelsessystemet ditt, som deretter reagerer og sender signaler tilbake til hjernen.

Som Dr. Emeran Mayer forklarer i Mind-Gut Connection:

Uttrykk for følelsene våre skjer i de forskjellige regionene i GI-kanalen.

(Kilde: The Mind-Gut Connection av Emeran Mayer, MD)

De fysiske symptomene på ubalanse i tarmen:

Hver dag vi lever og hvert måltid vi spiser påvirker vi det store mikrobielle organet i oss – på godt og vondt.

– Giulia Enders, Gut: The Inside Story of Our Body’s Most undervurdered Organ

Alt dette kan endre ditt mikrobiologiske miljø/habitat.

For magefeilene dine ligner disse miljøendringene på store globale klimaendringer, bortsett fra at det skjer i mikroverdenen på innsiden din.

Det er som sommerfugleffekten av kronisk stress og tarmen din konvergerer.

En liten krøll eller sprekk, gjentatt med intensitet og konsistens, kan føre til store endringer over tid.

Før du vet ordet av det, manifesterer din kroniske angst, underliggende overveldelse og uløste følelsesmessige ladninger seg i din fysiske kropp som symptomer:

Immunsystemet ditt er kompromittert eller overaktivt.
Du utvikler matfølsomhet.
Du begynner å oppleve fordøyelsesproblemer som gass, sure oppstøt, forstoppelse, diaré, oppblåsthet, raping og magekramper.
Kroppens giftmengde øker.
Du blir lettere syk.
Du opplever betennelse i en eller annen form, enten du er klar over det eller ikke.
Leddene dine begynner å verke.
Du får oftere hodepine.
Du føler deg ofte sliten og humørsyk.
Du går plutselig opp eller ned drastisk i vekt.
Du kan ikke fokusere eller huske ting.
Mojoen din er ingensteds å finne – libido ned.

Alle disse symptomene er tilbakemeldinger.

De er måtene kroppen din og alle dens systemer snakker til deg på, prøver å få oppmerksomheten din, prøver å bringe deg tilbake til sentrum og tilbake til homeostase (balanse).

Din Gut & YourStress-respons:

ENS/Gut-Brain samhandler også med det nevroendokrine systemet (nervesystemhormoner) ved hjelp av HPAA-aksen.

HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyre) er der nervesystemet og hormonsystemet ditt krysser hverandre for å skape en fossende symfoni av signaler, tilbakemeldinger og kjemikalier som svar på oppfattet stress eller fare.

Dette resulterer i at stresshormoner sirkulerer i blodet.

Tre endokrine (hormonelle) kjertler er involvert i denne prosessen:

1. Hypothalamus(aka: Mesterkjertelen, sjefen)

2. Hypofysen(gjør det hypothalamus ber den om å gjøre)

3. Binyrene(de sitter på toppen av nyrene)

Stressresponsaktivering og HPA-akseaktivitet resulterer i produksjon av et hormon kalt CRF (Corticotropin-Releasing Factor).

Dr. Yvette Tache har utført banebrytende forskning på rollen til CRF i stressrelaterte endringer av tarm-hjerneaksen.

Arbeidet hennes er usedvanlig viktig fordi det kobler tarmdysfunksjoner som IBS (irritabel tarmsyndrom) og IBD (inflammatorisk tarmsykdom) til stressresponsen.

Forbedre tarmhelse og mental helse med psykobiotika:

Vi definerte et psykobiotikum som en levende organisme som, når den inntas i tilstrekkelige mengder, gir en helsegevinst hos pasienter som lider av psykiatrisk sykdom.

Som en klasse avprobiotisk, er disse bakteriene i stand til å produsere og levere nevroaktive stoffer som GABA (gamma-aminosmørsyre) og serotonin, som virker på hjerne-tarmaksen.

Preklinisk evaluering hos gnagere tyder på at visse psykobiotika har antidepressiv eller angstreduserende aktivitet.

Effekter kan formidles via vagusnerven, ryggmargen og nevroendokrine systemer.

Nylig har vi foreslått å utvide det psykobiotiske konseptet til å inkludere prebiotika – fiberen som fungerer som mat for psykobiotika.

– ThePsychobiotic Revolution, av JohnCryan & TedDinan

Det er to typer tarmmikrobiota i tarmen – de gode som hjelper kroppen vår til å fungere ordentlig og de som skader oss og skaper uro. (8)

Vanlige gode gut bugs er melkesyrebakterier, bifidobacterium og lactobacillus for eksempel.

En vanlig stamme av dårlige bakterier (aka enterobakterier) isclostridium.

Dårlige bakterier inneholder et giftstoff kalt lipopolysakkarid (LPS) i bakteriecellen.

På grunn av denne mikrobiotasammensetningen kan LPS være en viktig årsak til betennelse og immunrespons hos oss mennesker.

Probiotika:

Probiotika er levende bakteriekulturer. (I hovedsak tarmfeil.)

Når vi inntar disse små gutta når en god del av dem tarmen i en aktiv tilstand og fremmer flere fordelaktige helsefordeler, som å hjelpe til med å holde mikrobiomebalansen din slik at det ikke er overvekst av skadelige bakterier som kan føre til infeksjoner og andre helseproblemer.

Probiotika har også vist seg å samhandle direkte med immunsystemet, noe som bidrar til å redusere tarmbetennelse og redusere kroppens stressnivåer.(9)

Å ikke ha nok probiotika i tarmen kan føre til ubalanse i mikrobiomet, som har vært knyttet til GI-tilstander som inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom (IBS), og til og med fedme, og type 2 diabetes. (10)

Prebiotika:

Prebiotika er ikke levende organismer som probiotika; de er et stoff som kommer fra fermenterbare fibre som vi spiser, men som ikke kan fordøye.

Prebiotika er i hovedsak mat for probiotika i tarmen vår.

Probiotika spiser prebiotika og fermenterer deretter det som er igjen til det som kalles kortkjedede fettsyrer (SCFA).

Denne prosessen frigjør nevrotransmitteren serotonin og antiinflammatoriske midler som reduserer stresssignaler til hjernen.(10)

Selv om mer forskning er nødvendig, ser det absolutt ut til at regelmessig inntak av både pre- og probiotika kan bidra til å regulere hormonene våre og derfor regulere humøret vårt. En studie fra Oxford University fant at inntak av prebiotika kan påvirke hjernen betydelig, redusere nivåene av stresshormon (kortisol) og derfor senke kroppens stressrespons og engstelige tendenser. (11)

Tarmbakterier produserer hundrevis av nevrokjemikalier som brukes av hjernen til å regulere kroppsfunksjon og humør.

Visste du at tarmbakterier produserer rundt 95 % av kroppens serotoninforsyning?

Serotonin er en nevrotransmitter som antas å være en bidragsyter til følelser av velvære og lykke.

Serotonin er laget av den essensielle aminosyrentryptofan som finnes i matvarer som egg, kjøtt, belgfrukter og fjærfe.

Det er antatt at å spise en diett rik på denne aminosyren metaboliseres deretter av tarmfeilene som fører til produksjon av molekyler som er gunstige for vår fysiske og mentale helse. (12)

Tarmbakterier spiller også en stor rolle i økende nivåer av BNDF (hjerneavledet nevrotrofisk faktor) som fungerer som gjødsel eller veksthormon for hjernen.

Noen eksperter som Dr. David Perlmutter mener at riktig probiotisk tilskudd kan stimulere BDNF og dermed fremme neurogenese (vekst av nye hjerneceller). (1. 3)

Del Med Vennene Dine: